Marginalia til Harriet Löwenhj

Ved innsjøen Sommen, 1917 – vannflaten helt stille, en klar og nyslått vår, ingen ensomhet når deg, ingen død ennå, men om et år er bildet tømt, og du har drømt at gudene har et hjerte. Så vender dagen brått mot høst, men ingen dør to ganger og ingen reiser seg og går fra dødens gjestebud. Det regner i ditt fravær, men heldigvis, det finnes trøst: et vennskap, et vennskap, et vennskap. Poeten og kunstneren Harriet Augusta Dorothea Löwenhjelm døde av tuberkulose 31 år gammel, på Romanäs sanatorium, beliggende ved Sommens bredd i Jönköpings län, Småland. Löwenhjelm etterlot seg en rik samling med upubliserte dikt, tegninger, dagboknotater med mer; verkene ble forvaltet av venninnen Elsa Björkman og utgitt posthumt. Rune Christiansens «marginalia» til kunstneren er en hyllest og en sorgsang, og samtidig en samtale, om naturen, om dødens nærvær og om diktningens og troens trøstefulle kraft. Slik oppstår et slags overskridende vennskap idet Löwenhjelms avbrutte gjerning får nytt liv gjennom Christiansens henvendelse