En forbløffende etterligning

Vi vil ikke ha barn, sier jeg. Det blir veldig stille i rommet, og jeg må utfylle. Vi har snakka om dette siden vi møttes, at vi ikke skal ha barn, men vi er her for å finne noen gode løsninger, sier jeg, og kjenner umiddelbart hvordan dette ulne språket fester seg klamt i ganen min. Jeg har alltid foraktet det upresise språket og folkene som bruker det, men nå er jeg der selv. Tiril snur seg og ser på meg, med et blikk jeg ikke greier å tolke. Det er noe nærmest forskrekket over henne, det er som om hun kikker opp på meg fra bunnen av et djupt hull. I et overraskende spill mellom humor og alvor sprenger novellene i denne samlinga grensene for virkeligheten. Her finnes bisarre situasjoner og steile individer som tvinges til å ta uventede valg. Novellene er merket av Mikkel Bugges helt særegne evne til å utvide sjangeren. Karakterene lengter etter tilhørighet i en vaklende verden der genteknologi, menneskekloning, selvhevdelse og etterlikning gjør det stadig mer krevende å finne et selv.