Min Camille .C.

«Vakre, vakre Camille. Jeg har et bilde av deg. Det er det mest kjente bildet, tatt av César i 1884. Du er da tjue, eller i ferd med å bli tjue; du er jo født så sent på året. Du har på deg en lyseblå bluse med hvite kniplinger i brystet, og ser rett inn i kameraet. Blå øyne, kastanjebrunt hår, stolte, hovmodige lepper. Jeg har latt trykke opp dette bildet, i farger, og festet det til veggen over skrivebordet hvor jeg sitter. Det har enkelte rifter langs kanten der jeg har revet det opp, ellers er bildet mørkt, sobert, uklart, nesten som et maleri. Jeg har nå sittet i lang tid og stirret på dette bildet av deg. Jeg har lest alle bøkene og brevene og studert alle skulpturene. Det er en heller liten samling, om man skal være ærlig; ikke mer enn knappe hundre verker spredt over tretti år. Men så må man jo både ha tid og være i stand til å arbeide, om det skal bli noe ut av det. Eller i alle fall ikke ødelegge sine egne skulpturer når man er ferdig, slik du til slutt gjorde.» «Min Camille C.» er en roman om den franske billedkunstneren og skulptøren Camille Claudel (1864-1943). Våren 1881, 16 år gammel, flytter Claudel med familien til Paris for å bli elev ved Académie Colarossi, en av svært få kunstinstitusjoner som tar imot kvinner. Året etter møter hun Auguste Rodin, som i en alder av 42 allerede er en anerkjent billedhugger. Hun blir hans elev og en av hans mest betrodde assistenter, et forhold som snart utvikler seg til noe mer og som kommer til å prege Claudels liv og kunst lenge etter at tiden deres som elskere er over. «Min Camille C.» er skrevet som en direkte henvendelse fra en tilbaketrukket og etterstilt forteller, i et detaljrikt, manende og spørrende språk. V.S. Tideman har med «Min Camille C.» skrevet en mørk og fascinerende fortelling om Camille Claudel, en roman om lidenskap og isolasjon, skapertrang og drift mot ødeleggelse.